Rototec » Om selskapet

Om selskapet

Rototec ble etablert i 2007. I dag består Rototec-konsernet av fire operative selskap: Rototec Oy (Finland), Rototec AB (Sverige), Rototec AS (Norge) og Rototec Consulting. Rototec arbeider på alle markeder i Norden, innenfor alle sine virksomhetsområder. I 2016 var omsetningen på 37 millioner euro. Vi sysselsetter rundt 150 personer totalt.

MÅL OG VERDIER

Rototec er en innovativ pioner innen geoenergi. Energirevolusjonen er her, og vi vil stå fremst og skape en bedre fremtid for kommende generasjoner. Vi tror at de verste klimascenariene kan forhindres med en politikk som skaper fordeler for fornybar energi. Her i Norden har vi alt vi trenger til oppvarming og kjøling av eiendommer rett under bakken vi står på. Vi oppmuntrer eiere av alle eiendommer til å løsrive seg fra monopolet og velge en selvstendig, fornybar og prisgunstig form for energi.

ROTOTECS HISTORIE

Mikko Ojanne, 37, har i løpet av bare ni år gjort det finske firmaet Rototec til ett av Europas største geoenergiselskaper. Sverigefinnen Ojanne, som i dag har erfaring fra mer enn 30 000 energibrønner, havnet i bransjen helt tilfeldig. «Jeg har alltid vært interessert i teknikk selv om jeg ikke har høyere utdannelse på området. Da jeg var 24 år ble jeg i Sverige kjent med Lasse Hautanen, som drev et vannbrønnfirma. Dette var mens jeg selv solgte Puustelli-kjøkken, og han var en av kundene mine. Vi kom godt overens, og en dag ba jeg ham fortelle mer om hva han jobbet med. Lasse sa at det ville lønne seg å satse på bergvarmeboringer, selv om man i Sverige allerede hadde utvunnet bergvarme i rundt 40 år.»

Deretter gikk det raskt, og snart etablerte Ojanne et borefirma for energibrønner, med støtte av Hautanen. «I løpet av to år økte jeg firmaets omsetning fra null til fire millioner euro. Jeg tenkte helt annerledes enn de fleste andre i den konservative borebransjen. Jeg hadde en tydelig visjon som også gjaldt bergvarmeprosjekter i større bygninger enn vanlige eneboliger.» Den eksplosjonsartede veksten førte til at et svensk bergvarmeselskap notert på First North, fikk øynene opp for Ojanne og firmaet hans. De inngikk en avtale, og Ojanne ble værende i selskapet som daglig leder. Da avtalen ble inngått, hadde selgeren og kjøperen like planer for selskapets fremtid, men etter noen år ble det klart at deres felles visjon hadde forsvunnet. «Jeg ville utvikle virksomheten på en annen måte. Takket være forretningsavtalen kunne jeg realisere drømmen min og investere pengene på nytt. Jeg hadde konkurranseforbud i Sverige, så jeg bestemte meg for å starte et energibrønnselskap i Finland sammen med broren min Timo.» Ojanne hadde allerede som 15-åring bestemt seg for å lære finsk til tross for at de finske foreldrene hans flyttet til Sverige før han ble født.

4,5 tommers borehull

Ojanne ser seg selv som en finsk pioner i en konservativ bransje. Tidligere var det vanlig å bore hull med størrelsen 5,5 tommer for utvinning av geoenergi, selv om det både matematisk og fysisk ville vært bedre med hull på 4,5 tommer. «Etter hvert, da vi bare fortsatte med mindre borehull, begynte andre også å bruke den samme størrelsen.» Geoenergiindustrien har vokst raskt i Finland. Ifølge Ojanne kan for eksempel fjernvarme ikke lenger konkurrere med bedre priser eller argumentet at det er mer miljøvennlig. «Fjernvarmeprisen har nådd smertegrensen. I begynnelsen av min karriere hadde vi som oppgave å fjerne oljefyrer fra eneboliger og erstatte dem med et miljøvennlig alternativ som fungerte for kundene, altså bergvarme. Parallelt med at teknologien og effektiviteten på området har gått fremover, har også eiere av større eiendommer fått øynene opp for geoenergi. Når vi kombinerer oppvarming med kjøling, blir systemet svært effektivt.»

I dag er det mulig å utnytte geoenergien mer allsidig. Et energilager krever ikke like mye boring som tidligere. Om sommeren kan det utvinnes kulde fra berggrunnen, og varmen kan lagres i bakken. Om vinteren brukes varmen og kulden lagres til sommeren.

En ung brusselger

Ojanne har vært driftig og skjønt seg på penger siden han var ganske liten. Arbeidersønnen var 12 år da han skaffet seg sin egen sommerjobb: Han solgte brus fra en robåt, på fem ulike badestrender ved innsjøen der han bodde. Da sommerferien var over, hadde den unge forretningsmannen spart opp 7 000 kroner. «Jeg kjøpte en Cola for fem kroner og rodde til stranden. Jeg kom på at jeg kunne lokke kunder ved å rope: Hvem vil ha den siste colaen? Jeg solgte flasken for ti kroner og rodde tilbake til butikken og kjøpte en Cola og en Fanta. Så solgte jeg den siste colaen og den siste fantaen. Det var sånn det begynte», sier Ojanne.

Den finske måten å gjøre forretninger på var en helt ny verden for Ojanne. Direktheten føltes fremmed. «Vi begynte med å knytte finske kontakter og ansatte en finsk daglig leder. Slik fikk vi en virksomhetsledelse som forsto den finske kulturen. Vi tok også vare på det beste ved den svenske modellen. For eksempel diskuterer vi mye i selskapet.»

Virksomhetskulturen er ikke særlig hierarkisk, og vi fokuserer mye på samarbeid. «Jeg kan be installatørene om råd når jeg skal ta avgjørelser. Jeg vil at de virkelig skal ha mulighet til å delta og påvirke.»